Oppussing av Jordal fritidsklubb

Konseptet fritidsklubb har opp gjennom årene vært et omdiskutert tema. De første ble opprettet på 50-tallet i Oslo og på nitti-tallet ble mange nedlagt. I dag finnes det minst én fritidsklubb i hver bydel, og det virker som om det for øyeblikket er medvind. Historisk sett har fritidsklubber vært et viktig lavterskeltilbud, spesielt til de ungdommene som ikke deltar på organiserte fritidsaktiviteter. Deres oppgave er å skape sosiale møteplasser hvor ungdom kan være ungdom og bidra til å motvirke negative trekk i ungdomsmiljøene som utenforskap, psykisk uhelse, rus og kriminalitet.

Men hvorfor ser fritidsklubber alltid så triste og nedslitte ut? Forklaringen er som regel mangelfulle budsjetter og at fagekspertise som interiørarkitektur sjeldent er involvert i denne type prosjekter.

Jordal fritidsklubb er ett av de viktigste ungdomstilbudene i lokalmiljøet rundt Jordal skole på Vålerenga, Oslo øst. Daglig besøkes klubben av mellom 50 - 80 ungdommer og er åpen flere timer hver dag etter skoletid. Mange i Bydel Gamle Oslo bor trangt og har ikke plass til å for eksempel ta med venner hjem. Derfor er fritidsklubben ekstra viktig for ungdommen. 

Prosessen med å pusse opp Jordal fritidsklubb startet høsten 2018 og ble gjennomført med en fysisk oppussing i mai 2019. Oppdragsgiver Bydel Gamle Oslo hadde i forkant en målrettet innsats for å skaffe den nødvendige finansieringen og det har vært utslagsgivende at oppdragsgiver hadde forståelse for hvilken kraft medvirkning har og etterspurte det spesifikt.

Fritidsklubben disponerer to rom i første etasjen på bakkeplan og et danserom i kjelleren på Jordal skole fra 1999, og klubben har vært åpen like lenge. En av de ansatte, som har jobbet der siden de åpnet dørene for tyve år siden, forteller oss at ikke mye har skjedd på interiørfronten siden det.

Oppussingen ble begrenset til å omfatte kun det ene rommet på 85 kvadratmeter og er av typen oppholdsrom. Inventaret var stusselig og utdatert. Jordal fritidsklubb var dessverre inget unntak enn hvordan mange oppfatter offentlige interiører: trist og nedslitt. Sparsommelig, delvis ødelagt møblement og fargen på veggene ble beskrevet som gyselig av ungdommene og de ansatte. 

Vindupartiet ut mot Strømsveien er en dominerende 15 meter lang vegg med vindu fra gulv til tak. Den var mesteparten av tiden dekket av henslengte lamellgardiner, fordi ansatte opplyste om at de ønsket ikke at folk på gata skulle kunne se inn, fordi de opplever at ungdommen kan utsettes for sosial kontroll ved at folk holder oppsyn med de mens de er på fritidsklubben. Ungdommene var fullt beviste på at mye av de løse møblene var gjenbruk fra andre avdelinger i bydelen. Dessverre ikke den type gjenbruk som er positiv, men fritidsklubben var blitt et siste stopp for utdaterte møbler bydelen ikke hadde bruk for andre steder. Dette sender et uheldig signal til ungdommen.

De ansatte viser stor engasjement for å pusse opp rommet. De mener det har vært svært etterlengtet lenge og at det endelig var på tide. De hadde ikke mye positivt å si om rommet, annet enn at det var godt oversiktlig. Interiøret var ikke holdbart nok for brukergruppen og heller ikke egnet til den type bruk, derfor ble mange av møblene fort ødelagt. Ungdommer ødela ofte møblene, ikke med vilje, men med tenåringer kommer hard bruk. De ansatte uttrykte frustrasjon over at ødelagte møbler måtte bli stående, for de hadde ikke budsjetter til å kjøpe nytt.

PROSESS & MEDVIRKNING

Vi samarbeidet med en sosialantropolog fra Byantropologene gjennom hele prosessen og la en strategisk plan basert på demokratisk medvirkning, som betyr at alle som vil, gis muligheten til å påvirke. Ungdommene ble satt i førersetet og vår oppgave som fagpersoner var å veilede de gjennom en kreativ prosess der de tok mange beslutninger, slik at ungdommene fikk se direkte resultater av deres medvirkning. Vi veksler mellom flere strategier som å bare dukke opp å snakke med ungdommene, arrangerte verksteder med temaer som planløsning og farger til strukturerte møter med Klubbrådet, som utover i prosessen blir vår viktigste samspillspartner. Vi bruker verktøy fra antropologien og arkitekturen for å kommunisere og skape forståelse mellom ungdommene og oss. 

Vi gjorde en kartlegging av de eksisterende fysiske omgivelsene ved både passiv og aktiv observasjon som metode. Hvordan fungerte rommet i dag og hva ble rommet mest brukt til. Hva er bra og hva slags forandringer ønsket de seg. Vi brukte ulike verktøy som bildekort og 1:1 testing i rommet ved hjelp av tekstil og maskeringsteip på gulvet for å vise alternative planløsninger for å senke terskelen for forståelse av komplekse kreative prosesser.

Basert på ideene og innspillene til ungdommene begynte vi å skisse ut konsepter for rommet. Vi lagde flere forslag til ulike planløsninger og ved hjelp av en skala modell, der vi brukte styrofoam til å illustrere volumer som skillevegger og sofaer, kom vi sammen med Klubbrådet fram til en planløsning de ønsket seg etter sine behov. Den nye planløsningen ble så drøftet med ansatte og ledelsen, og til slutt landet vi på en løsning som fungerte for alle. Herifra begynte vi å utarbeide detaljer for utforming av interiøret. Den opprinnelige planen for rommet manglet helhet og et interiør som samspilte med hva rommet brukes til og av hvem. Dette rommet brukes primært til å henge sammen, se på YouTube og game.

I designfasen hadde Klubbrådet en spesiell rolle. De var med-designere, og gjennom en chat gruppe på Instagram kunne vi enkelt kommunisere ideer fram og tilbake og vi hadde noen møter for å diskutere spesifikke temaer, som for eksempel farger og veggmaleriene. Ungdommene hadde en finger med i spillet på nesten hver eneste beslutning ved interiøret. Vi oppnådde en fin balanse med å lytte til ungdommen og bruk av vår fagekspertise på interiør. Vi tilrettela for deltagelse ved å for eksempel presentere fem fargekonsepter, som endte med at Klubbrådet shoppet farger fra de ulike konseptene og lagde sin egen palett for rommet. I neste steg så testet vi ulike valører av fargene de hadde valgt og bestemte hvor i rommet hvilke farge skulle være.

FUNKSJONELLE LØSNINGER

Når vi designer, arbeider vi ut fra prinsippet om det at det skal være byggbart for ufaglærte. Derfor var vår ambisjon å spesial tegne mesteparten av møblementet, fordi vi skulle ha en inkluderende byggeprosess der ungdommene selv er med å bidrar i oppussingen. Dette er viktig fordi det viser at ungdommene får en sterkere tilhørighet til rommet og vil derav behandle rommet deretter.

Etter kartleggingen ble det tydelig at det ungdommen ønsket seg aller mest var store, gode sofaer hvor de kunne sitte sammen i større grupper. Designet måtte være kult, motstandsdyktig, lett å reparere og rengjøre samt enkelt å montere uten snekkerferdigheter. 

Det løse interiøret ble utformet til å bli produsert av en CNC maskin og vi anvender oss av denne teknikken på grunn av to årsaker: møblene blir som et puslespill, som er veldig lett for hvem som helst å montere sammen, og fordi vi selv kan produsere møblene lokalt ved å leie oss inn på Fellesverkstedet i Oslo.

Sofaene ble utformet som moduler, noe som er fordelaktig fordi det tillot oss til å produsere over 50 meter med sofa på en billig og effektiv måte. En annen fordel er at ved slitasje eller ødeleggelse kan enkelte biter byttes ut. Dette er i det lengre sikt bærekraftig, kostnadsbesparende og med på å opprettholde en god standard på interiøret.

Rommet ble delt inn i tydelige soner: to store lounge områder, en åpen gaming krok, “Stua” og et spisebord. Oversiktlighet var det viktigste stikkordet vi hadde med oss, fordi når man utformer en fritidsklubb er det er viktig for de ansatte å ha full oversikt over rommet. Vi avskilte de ulike sonene med spilevegger, som skaper et fysisk skille men blokkerer ikke for sikt. Langs hele vinduveggen bygget vi opp brystningshøyden for å effektivisere arealbruken av rommet samt for å skjerme innsyn.

“Stua” var ett av de viktigste tiltakene for jentene. Guttene var de som dominerte dette stedet og gjennom både observasjon, samtaler med ansatte og jenter, var behovet stort for et sted som var litt skjermet fra de høylytte guttene. Løsningen ble å bygge en lettvegg og en glassvegg for å skape et separat rom i et hjørne. Skyvedør av glass og glassveggen var nødvendig for å opprettholde kravet om oversiktlighet, men ungdommene var veldig fornøyde med det kompromisset. Dette rommet ville de skulle være mørkt, litt som en hule. 

Det kom tidlig i prosessen et ønske om veggmalerier, og ungdommene i Klubbrådet hadde klare ønskemål. De ville ha legender og inspirational quotes på veggene. Sammen med en kunstner kom de fram til stil og plassering i rommet, og hvilke legender og quotes ble bestemt gjennom avstemning på klubben. 

Av løst inventar designet vi ladestasjoner og mediabokser, bord og krakker. Bord og krakker ble produsert i 18mm bjerkefiner med Formica laminat i ulike farger for robusthet og lade- og mediaboksene ble produsert i 18mm filmbelagt kryssfiner. Mediaboksene var et viktig element fordi nå kunne de låse inn spillmaskiner og konsoller, som tidligere har vært populært å stjele, og de er også ladestasjoner for mobiltelefoner. Det å lade mobil var tidligere et stort problem fordi ungdommene måtte spørre de ansatte, som igjen måtte låse mobilene til lading inne på kontoret. Nå har ungdommene kontinuerlig tilgang til flere ladekabler ved hver sone.

På grunn av budsjett begrensninger og at bydelen leier rommet fra Undervisningsbygg, kunne vi ikke gjøre strukturelle endringer i rommet. Selv med et stramt budsjett valgte vi å prioritere kvalitet i det vi anså som de viktigste elementene, fordi dette er et rom med hard bruk. Materialbudsjettet var på totalt 250.000 kroner og 46% av budsjettet gikk til sofaene og 36% til skillevegger og løst møblement. Resterende 18% gikk til maling, nye gardinskinner og gardiner, noe belysning og andre kostnader knyttet til byggeprosessen som leie av byggegjerder og mat til ungdom og frivillige.

REALISERING

I løpet av fire uker ble rommet total renovert. Vi klargjorde rommet, innleide håndverkere bygde opp brystningshøyden og lettveggene, og ungdommer var med på dugnad etter skoletid og frivillige fra MakerHub Volunteer bidro. 

I påskeferien ansatte vi åtte ungdommer fra Jordal for å bygge ferdig interiøret med oss. Vi var en byggeleder og fire arbeidsledere fra MakersHub, og vi teamet opp to og to ungdommer til å arbeide på ulike oppgaver sammen fra å montere sammen møbler til å bygge spileveggene. Læringskurven var bratt. Vi fikk fantastiske tilbakemeldinger fra ungdommen og deres familier om at prosessen hadde vært veldig myndig og morsom. Mens uken fortsatte kunne vi se ungdommen fikk mer selvtilitt og vi kunne ta ett steg tilbake og la dem være selvgående.

Klubben ble åpnet for bruk så snart vi var ferdige. Ungdommen løp inn og ropte: “Vi gjorde dette!”. Det var et fantastisk øyeblikk og fremhevet vår grunnleggende oppgave; å skape gode rom med verdi og tilhørighet for de som bruker dem. Ledelsen og ansatte melder om at ungdommene trives bedre, er mer avslappet og det er mindre uroligheter. Ansatte forteller at de nå endelig er stolte av arbeidsplassen sin, hvilket er med på å forsterke vedlikeholdsperspektivet.

Som et resultat av oppussingen bidro Undervisningsbygg med å bygge et helt nytt, utvidet kjøkken. Alt av teknologisk utstyr som surround anlegg og store nye flatskjermer ble kjøpt inn med midler fra Sparebankstiftelsen. Øvrige kostnader ble finansiert av midler fra Byråd for eldre, helse og arbeid.